Personlige verktøy
Du er her: Forside Syn og hørsel Syn
Tilbake til Sansetap.no

Syn

Sannsynligheten for å få en øyesykdom er 6-8 ganger større blant eldre over 65 år enn blant de som er yngre. De vanligste årsakene til aldersrelaterte synsproblemer er aldersrelatert makula degenerasjon (AMD), grå stær (katarakt), grønn stær (glaukom) og diabetes retinopati. Synsvanskene gjør seg særlig gjeldende etter 70-75 års alder. Synshemning må derfor i stor grad sies å være et aldersproblem.

Synsutredning, korreksjon av briller og tilpasning av synshjelpemidler er viktige tiltak for å avhjelpe vanskene. Tilrettelegging av miljøet med riktig belysning, gode kontraster og markeringer er også til god hjelp. Ledsagerhjelp og lese- og sekretærhjelp er tjenester som kan bidra til å opprettholde en aktiv livsførsel. 

Aldersrelatert makula degenerasjon (AMD)

Aldersrelatert/aldersbetinget makula degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en øyesykdom der den sentrale delen av netthinnen, den gule flekken (macula/makula), er svekket. Det er i makula-området øyet vanligvis er i stand til å skjelne de små detaljene og øyesykdommen omtales derfor også som svekkelse av skarpsynet. På folkemunne snakker man om “forkalkning på øyet”.

AMD er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år, men sykdommen finnes også blant yngre personer. Det finnes to typer AMD, en tørr og en våt. Den tørre typen er mest alminnelig. Dette skillet er viktig og har store behandlingsmessige konsekvenser. Mer enn 10 % av alle over 70 år i Norge har mistet lesesynet på grunn av AMD.

AMD oppdages ved at det påvises fargeforandringer i makula og ujevn pigmentering i netthinnens pigmentcellelag. I en del tilfeller utvikler disse forandringene seg, slik at synscellene i makula-området gradvis svekkes og synet blir dårligere. 

Den våte varianten av AMD er ikke så vanlig, men utvikler seg hurtig og innebærer alvorlige synsforstyrrelser og synstap. I makula dannes unormale blodkar som lekker væske og blør. Sykdomsforløpet ved våt AMD kan utvikle seg i løpet av uker/måneder, så det gjelder å komme raskt til lege siden denne våte varianten i en del tilfeller kan behandles. Synet kan svinge, fra å være dårlig til å bli bedre igjen, for så å forverres. Årsaken til dette er variasjoner i væskeansamlingene, som kan trekke seg tilbake for så å tilta igjen. 

Tørr AMD merkes ved at skarpsynet og fargesynet gradvis blir dårligere og at det tar lengre tid for øyet å tilpasse seg forandringer i lysforholdene. En del mennesker med denne typen AMD oppfatter tomme flekker i det sentrale synsfeltet. Det blir vanskeligere å lese og kjenne igjen folk. 

Våt AMD arter seg på samme måte, men i tillegg vil rette linjer og kanter (for eksempel dør- og vinduskarmer) framstå som bølgete. En så hverdagslig ting som å skjenke kaffe, blir en prøvelse for en som er rammet av AMD.

Kilde: Norges Blindeforbund: Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD)"

Katarakt ("grå stær")

Katarakt er den mest vanlige øyelidelsen hos eldre. Når katarakt likevel sjelden er årsak til blindhet, skyldes dette at tilstanden er grei å diagnostisere og kan opereres med godt resultat. I dagligtale brukes betegnelsen "grå stær". Ordet kommer av det tyske “starren” (stirrende blikk). Den medisinske betegnelsen er katarakt.

Katarakt er en tilstand hvor øyelinsens indre struktur endres. Øyelinsen, som normalt er helt klar, blir ugjennomsiktig (melkehvit) og slipper stadig mindre lys inn til netthinnen. Det er en normal aldersforandring som gir tåkete syn med redusert evne til å se detaljer, økt blendingsfølsomhet og opplevelsen av å se en slags"glorie" rundt de objektene fokus er rettet mot.

Synsforandringer på grunn av katarakt oppdages gjerne i situasjoner som krever godt skarpsyn, f. eks. lesing og annet nærarbeid. En økene blendingsfølsomhet gjør at motlys virker sjenerende og reduserer synevnen. De funksjonelle vanskene vil variere avhengig av hvilket stadium sykdommen er i.

Det beregnes at alle over 70 år har katarakt i større eller mindre grad. 4-5 % har behov for operasjon og hvert år foretas ca. 18 000 stæroperasjoner her i landet. Disse gir, nesten uten unntak, bedre syn.

Kilder:

Glaukom ("grønn stær") 

Øyesykdommen glaukom er karaktrisert ved økt trykk i øyet (intraokulært trykk). Ved utvikling av sykdommen blir trykket i øyet høyere enn det nerveceller og andre celler inne i øyet tåler. Ved utvikling av sykdommen blir selve synsnerven gradvis ødelagt og det oppstår betydelige skader i synsfeltet.

Den vanligste formen for glaukom er nærmest symptomfri, inntil man merker store bortfall i synsfeltet og etterhvert redusert skarpsyn. Utfallet i synsfeltet gjør at det blir vanskelig å orientere seg og ta seg fram på ukjent sted. Etterhvert kan det bli vanskelig å lese.

Glaukom er en snikende øyesykdom fordi utviklingen vanligvis skjer gradvis og derfor ikke er merkbar før synet er betydelig svekket.

Ofte oppdages glaukom gjennom rutinemessig trykkmåling av øyet. Økt trykk er ikke alene indikator på glaukom, men er en vesentlig risikofaktor. Det anbefales derfor trykkmåling annet hvert år etter fylte 35 år. Spesielt er dette viktig for personer som har tilfeller med glaukom i familien. Sykdommen reduserer synsfunksjonen gradvis, det er derfor viktig at den oppdages tidlig i forløpet.

Behandlingen er av forebyggende art med medisinering eller laserbehandling hvis det skjer på et tidlig tidspunkt.

Man regner med at ca. 2 % av befolkningen over 40 år lider av glaukom. Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper, men forekommer hyppigere med høy alder. Mange har sykdommen uten å vite det. På verdensbasis er glaukom en av de viktigste årsakene til blindhet. 

Kilder:

Retinitis pigmentosa

Retinitis pigmentosa (forkortet RP, Retinitis = netthinnebetennelse, Pigmentosa = pigmentavleiringer) er fellesbetegnelse for en rekke netthinnesykdommer som gir sterk synshemning i form av innsnevret synsfelt eller blindhet. RP er blant de hyppigste årsakene til alvorlig nedsatt syn hos barn og yngre voksne. Man antar at omlag 1500 personer i Norge har RP.

RP er arvelig. Symptomene viser seg i barne-, ungdoms- eller voksenalder. En person med RP har genfeil (mutasjoner) i arvemassen som leder til forstyrret funksjon i netthinnen. Det finnes forskjellige mutasjoner som gir ulike funksjonsdefekter. RP er derfor en gruppe sykdommer med felles trekk.

RP-diagnosen stilles etter symptomer som: øyebunnsfunn, synsfeltgrad og via elektroretinografi (ERG-lysstimulans som måler signaler fra synscellene). Sykdomsutviklingen er progredierende. Det vil si at synscellene gradvis mister sin funksjon og går til grunne, hvorpå synet svekkes.

Symptomene på RP kan variere fra person til person. Noen typiske symptomer er nedsatt mørkesyn, natt- og mørkblindhet, synsfeltinnskrenkning, lysømfintlighet, adaptasjonsproblem og nedsatt kontrast- og fargesyn. Etterhvert kommer også nedsatt skarpsyn i den sentrale delen av synsfeltet (som ofte er den del av synsfeltet som er i funksjon lengst). 

Det er stor forskjell fra person til person hvor raskt synsfunksjonen forandres, og hvor alvorlig synshemningen blir i eldre år. I blant kan utviklingen stoppe opp, for plutselig å fortsette.

I noen tilfeller oppstår RP sammen med medfødt hørselshemning/døvhet, som ved  Usher syndrom.

Kilde: Norges Blindeforbund: "Retinitis pigmentosa (RP)" 

Diabetes retinopati

Diabetes retinopati er en kronisk tilstand som forårsaker forandringer i de fine blodkarene i netthinnen (retina). Tilstanden kommer som følge av diabetes mellitus, type 1 og 2 i sen fase. Det finnes flere typer av diabetes retinopati.

Noen risikofaktorer for å utvikle diabetes retinopati er:

  • høyt blodtrykk

  • dårlig regulert diabetes

  • langtkommet diabetes

Forebyggende tiltak som for eksempel å holde sykdommen under kontroll, gjør at senkomplikasjoner i form av retinopati ikke behøver å få så alvorlige konsekvenser som tidligere fordi oppfølgingen er bedre i dag.  Inngrep med laser kan bidra til å  opprettholde synsfunksjonen og redusere risikoen for ytterligere synsreduksjon. Ved jevnlig kontroll kan symptomer som forandringer i øyebunnen avdekke utvikling av diabetes retinopati. 

Les mer på sansetap.no: Diabetisk retinopati.

Halvsidig synsfeltutfall

Synsforandringer kan også komme som følge av hjerneslag. Utfall av synsfeltet er en vanlig synsmessig forandring. Synsfunksjonen kan skades direkte ved at slaget rammer synsbanen, synsbarken eller områder som styrer øyemotorikken. Synsfunksjonen kan også skades indirekte ved at synsassosiative deler av hjernen rammes. Det er viktig at hjerneslagpasienter får synsutredninger. Det finnes metoder for opptrening av synsfunksjon etter hjerneslag. Synspedagoger har kunnskap på dette området.

Les mer på sansetap.no: Skader i synsbanene.

Simulering av synstap

Syntapsimulatoren viser hvordan det kan oppleves å ha ulike synsnedsettelser. Men synstap er individuelle og oppleves forskjellig fra person til person og varierer med den situasjonen man er i. 

Se eksempler på hvordan synstap kan arte seg ved å gå inn på synstapsimulatoren på nettsidene om eldre. 

Se synssimulator på sansetap.no; barn, unge og voksne.

Les mer om de ulike diagnosene.

Side-alternativer