Personlige verktøy
Du er her: Forside Portrett av Sigvart Mokstad, tekst og lyd
Tilbake til Sansetap.no

Portrett av Sigvart Mokstad, tekst og lyd

Sigvart Mokstad sitter hjemme og forteller om hvordan syn og hørsel ble svekket.
Da jeg var sju år begynte jeg på folkeskolen og der gikk jeg ikke så lenge før læreren oppdaget at jeg ikke fulgt med i undervisningen. De oppdaget at jeg hørte for dårlig og ble overført til døveskolen og der gikk jeg i ti år. Og så ble jeg utdannet som møbelsnekker i Bergen yrkesskole. Deretter fikk jeg jobb på Sunndalsøra og så jobbet jeg der i ti år. Og hørselen var stabil og synes var bra. I 1965 flyttet jeg til Trondheim og fikk jobb i Blindes Industri og jobbet der i femten år og da begynte synet å bli enda dårligere. Inntil da hadde jeg abonnert på avisa, arbeideravisa, og jeg leste avisa i mange år inntil jeg ikke greide å lese hva som stod der. Da tenkte jeg at jeg kunne se på tekst-tv med forstørret skrift, men det varte vel tre år før jeg ikke greide å se teksten lenger, ikke bilder i det hele tatt. Så hadde jeg lese-tv og begynte å lese der, så gikk det noen år før jeg måtte levere lese- tv’en tilbake for da greide jeg ikke å lese det som stod der heller.
Sigvart går på tur sammen med førerhunden sin.
Så har jeg en førerhund som jeg fikk i 1991og sammen med den gikk jeg lange turer hver dag. Ettersom årene gikk så gikk jeg ofte gjennom alleen, Rotvoll Alle, og der ser jeg trær på begge sider av veien dag etter dag, år etter år, og kontrollerte hvor jeg så. Men alleen forsvant litt etter hvert. I 1999 forsvant kontrasten, da så jeg ikke noen trær i det hele tatt. Men hørselen har vært likedan som den har vært. Jeg bruker høreapparat som er til uvurderlig hjelp for meg.
Sigvart og hunden går mot en kombinert matvarebutikk og postkontor.
I dagliglivet går jeg og handler og går til Bunnpris som har postkontor og handler matvarer.
Sigvart: Gå inn! Rett inn!
Hunden finner inngangen. Inne på postkontoret står ekspeditøren bak skranken og forklarer Sigvart veien dit.
Ekspeditøren: Litt til venstre for deg nå.
Sigvart: Til venstre.
Ekspeditøren: Litt mye det. Der ja sånn ja. Kan jeg hjelpe deg?
Sigvart: Ja, jeg skal sende en pakke.
Sigvart tar fram en pakke han oppbevart under jakken.
Sigvart: Vær så god.
Ekspeditøren: Takk skal du ha.
Ekspeditøren: Det blir tjuetre kr. det.
Sigvart: Hva? Kan du skrive det på hånda mi?
Ekspeditøren: Det skal jeg gjøre.
Sigvart: Åja, tjuetre!
Ekspeditøren: Stemmer.
Sigvart: Vær så god.
Ekspeditøren: Takk skal du ha.
Skrift i hånd som støtte til tale
Sigvart er blind og har dårlig hørsel. Han bruker førerhund og skrift i hånd som støtte til talen. Sigvart og hunden går mot en kombinert matvarebutikk og postkontor.
I dagliglivet går jeg og handler og går til Bunnpris som har postkontor og handler matvarer.
Sigvart: Gå inn! Rett inn!
Hunden finner inngangen. Inne på postkontoret står ekspeditøren bak skranken og forklarer Sigvart veien dit.
Ekspeditøren: Litt til venstre for deg nå.
Sigvart: Til venstre.
Ekspeditøren: Litt mye det. Der ja sånn ja. Kan jeg hjelpe deg?
Sigvart: Ja, jeg skal sende en pakke.
Sigvart drar fram en pakke han oppbevart under jakken.
Sigvart: Vær så god.
Ekspeditøren: Takk skal du ha.
Ekspeditøren: Det blir tjuetre kr. det.
Sigvart: Hva? Kan du skrive det på hånda mi?
Ekspeditøren: Det skal jeg gjøre.
Sigvart: Åja, tjuetre!
Ekspeditøren: Stemmer.
Sigvart: Vær så god.
Ekspeditøren: Takk skal du ha.



Side-alternativer