Personlige verktøy
Du er her: Forside Portrett av Raghild Håbjørg, tekst
Tilbake til Sansetap.no

Portrett av Raghild Håbjørg, tekst

Ragnhild Håbjørg sitter hjemme og forteller om noen av de problemene som døvblinde kan ha i dagliglivet og om hvor nyttig tolken kan være.
Som døvblind så har jeg mange ganger hatt problemer. I huset mitt går det nå bra, men når jeg skal ut så må jeg ha tolk. Og tolken er et godt hjelpemiddel. Han kommer hjem til meg og blir med meg dit jeg vil. Men i huset her, hvis det er noe som blir flyttet på eller satt en annen plass enn der jeg har satt det, så må jeg lete og det er vanskelig. Og når en trådsnelle faller ned, så blir det ikke jeg som leter etter den. For når jeg kommer bort til den så sparker jeg bare til den så den ruller videre. Så der har jeg et stort problem som kanskje andre døvblinde også har. Men tolk er noe av de beste hjelpemidlene vi har. I dag gir de så gode beskrivelser, som haptiske tegn på ryggen. Da får jeg god informasjon om plassering på folk og stoler og det som jeg trenger å vite når jeg kommer inn i et rom. I vår så var jeg på mannekeng- oppvisning, for første gang fikk jeg tolk, det vil si at jeg hadde egentlig tenkt at det ikke gikk an å bruke tolk. Hun hadde med seg en hørat og det var over åtti mennesker inne i salen. Det var full sjau der, men hun snakket inn i høraten og de beskrivelsene som jeg fikk fra tolken var bedre enn de som så det som foregikk oppe på scenen. Det vil jeg tro. Så vi kan bruke tolker til mye. Men det er et problem for oss døvblinde, vi får ikke med oss tolker til utlandet ennå.  Vi får dem med, men da må vi betale det dobbelte av det billetten koster. Så der har jeg et problem sammen med flere som ønsker det.

Side-alternativer