Personlige verktøy
Du er her: Forside Kommunikasjon Taktitilt tegnspråk, tekst
Tilbake til Sansetap.no

Taktitilt tegnspråk, tekst

Jens og Jorunn snakker med hverandre via taktilt tegnspråk hjemme hos Jorunn.
Jorunn: Jeg vil fortelle om kontaktklubben for døvblinde i Trondheim. Jeg var på besøk der og fikk en tung pakke. Da jeg pakket den opp, ble jeg veldig overrasket. Jeg ble kjempeglad!
Jeg skal vise deg!
Jorunn tar en blåfarget, gjennomsiktig glassfugl opp fra bordet. Inne i magen har den to unger.
Jens: Næmen! Så fin! Hva er det? Er det en fugl?
Jorunn: Ja, der er nebbet og der er vingene. Dette er vinger.
Jens: Ja, ja.
Jorunn: Den har to små unger på magen, morsomt…
Jens: Ja
Jorunn: De vagger når de går. Den er tung fordi det er krystall.
Jens: Å ja, den er av glass. Det er krystall.
Jorunn: Den er tung, men morsom.  Det er søte fugler. Jeg har sett en film som slike fugler på tv tidligere. De er så søte når de vagger av sted i denne fjærdrakten sin og kikker seg rundt.
Jens: Hvor har du satt den? På bordet eller..?
Jorunn: Nei, jeg har satt den i vinduskarmen der borte til pynt.
Jens: Ja, den er fin.
Jorunn: Ble du overrasket?
Jens: Ja. – Husker du den gangen vi var på sommerstevne på Tjøme?
Jorunn: Ja, det var meget flott! … Og vi var meget heldige med været. Det var fin utsikt og luftig. Frisk sjøluft. Fantastisk! Det var mange døvblinde der og praten gikk livlig.  Vi fikk mye god mat, og vi spiste og koste oss.
Jens: Det svømte en svane med fire unger der.
Jorunn: Nå tuller du!
Jens: Nei, det er sant! Jeg lyver ikke! Det var en svane med fire unger som svømte i sjøen like ved hotellet. Det var også to ender som svømte der, og de fikk mat.
Jorunn: Kastet du mat til dem?
Jens: Nei, ikke jeg.
Jorunn: Det så ikke jeg. Men det var fint å høre om, morsomt. Du verden!
Jens: Tolken fortalte meg hva hun så. Hun ga meg en beskrivelse av forskjellige ting i omgivelsene. Ting på avstand som jeg ikke kunne se. Jeg ser bedre det som er på nært hold.

Side-alternativer