Personlige verktøy
Du er her: Forside Mobilitet
Tilbake til Sansetap.no

Mobilitet

Når synet svikter kan egnede hjelpemidler og god tilrettelegging av det fysiske miljøet gjøre det lettere å orientere seg og bevege seg på egen hånd. Her presenterer vi noen hjelpemidler og tips på hvordan de fysiske omgivelsene kan legges bedre til rette for at forflytningen kan skje så trygt og problemfritt som mulig. Tryggheten er best når miljøet er oversiktelig. I en del sammenhenger trenger man ledsagerhjelp fra andre. Det presenteres her noen teknikker som kan være nyttige å kjenne til både for den som skal ledsage og for den som skal bli ledsaget.

 

Det fysiske miljøet


tydelige trappetrinn

Fysisk tilrettelegging der man bor kan bidra til å bedre livskvaliten for eldre med alvorlige sansetap. Å kunne bevege seg mest mulig fritt og trygt kan opprettholde den sosiale aktiviteten og selvstendighet, og å unngå isolasjon. Miljøet bør være slik at det er mulig å nyttiggjøre seg synsrester uten å bruke unødvendige krefter. Eksempler på tiltak kan være gode markeringer i trapper.

Bedring av lysforhold og kontraster er ofte avgjørende for å kunne forflytte seg og fungere selvstendig i det daglige miljøet.

Se video om tilrettelegging av bolig.

Aldersforandringer i øyet medvirker til at mange eldre med synsvansker plages under visse lysforhold.  Generelt trenger vi mer lys når vi blir eldre, samtidig er mange svært blendingsømfintlige. Belysningen må derfor være indirekte. Motlys og blanke flater som gir gjenskinn vil være spesielt generende og bidra til å forsterke synsvanskene. Markering av døråpninger, korridorer og trapper med økte kontraster og eventuelle taktile kjennetegn vil bedre tilgjengeligeheten og gjøre det tryggere å forflytte seg på egen hånd. Gjenstander som befinner seg i gangarealet skal derfor ha kontrastfarger eller annet som tydelig forteller at her er det en hindring. (Fra "Et inkluderende samfunn for synshemmede")

 

Ledsagerteknikk

en synshemmet mann ledsages

I mange situasjoner må den synshemmede å få hjelp til ledsaging av en seende. Mange er usikre på hvordan dette skal gjøres. Det viktigste å huske på er at ledsageren skal gå foran, mens den synshemmede holder et grep like over albuen med sin venstre eller høyre hånd. Avpass farten, slik at den som blir ledsaget ikke får følelsen av å bli trukket av sted – eller må skyve på. Hvis ledsageren under turen orienterer litt om omgivelsene (se video), er dette med på å øke både nytten og trivselen.

 

Se video om ledsagerteknikker.


 

Hvit stokk

Hvit stokk/mobilitystokk

er et vanlig hjelpemiddel for blinde og svaksynte. For blinde er den nødvendig for å unngå sammenstøt og for bruk i orienteringen. Det finnes 2 hovedtyper: En kort markeringsstokk som oftest brukes av svaksynte og en lengre mobilitystokk som brukes av blinde.

 

Markeringsstokken
markeringsstokk

Markeringsstokken er nyttig hvis man har en viss synsevne men likevel synes det er vanskelig å se underlaget man går på. Selv om dette  ikke er en stokk for mobilitet, kan den være fin å bruke hvis synsbetingelsene er dårlige. Fortauskanter og trappetrinn er lettere å finne med denne stokken en uten. Først og fremst er markeringsstokken et varsel om at her kommer en som er synshemmet.









 
 
 
Mobilitystokken

Mobiltystokken er lengre og  brukes til å gi informasjon om underlaget og omgivelsene. Den er som regel laget av metall og den treffer underlaget med en spiss av nylon eller et lite hjul av samme materiale. Lengden på denne type stokk skal tilpasses individuelt av en kvalifisert person – som også skal stå for opplæring i å bruke den.
Når man lærer å bruke stokk kan man forflytte seg på en sikrere og mer avslappet måte, samtydig som man signaliserer til omgivelsene at de bør ta hensyn. Dette er spesielt viktig når eldre med synsvansker går alene i trafikken.

 

Rett til opplæring

Voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller vedlikeholde grunnleggende kunnskap, har rett til slik opplæring. Dette er hjemlet i opplæringslovens §4A-2. Man må sende søknad om dette til kommunens Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). Man kan også henvende seg til Norges Blindeforbund som arrangerer kurs og har instruktører som underviser i for eksempel mobilitet og punktskrift.

 

Førerhund

Flere synshemmede velger førerhund som sin ledsager. En førerhund fører den synshemmede forbi  hindre og er samtidig en god kamerat. Personer med kombinerte sansetap kan også bruke førerhund. Hunden arbeider aldri alene. Brukeren skal selv utføre sin del av oppgavene under veis.  Dette stiller store krav til førerhundbrukeren. Han må kunne orientere seg og ha god kjennskap til omgivelsene han skal ferdes i. Dette stiller med andre ord store krav til begge – til ekvipasjen – og dette går bare an hvis de to har evnen til å samarbeide. Utgifter til anskaffelse av førerhund dekkes i Norge gjennom Lov om Folketrygd. Interesserte kan få nærmere informasjon ved henvendelse til Norges Blindeforbund. Norges Blindeforbund eier 2 førerhundskoler: Norges Blindeforbunds førerhundskole og Hundeskolen Veiviseren. Andre som driver førerhundskoler er:Lions førerhundskole og Mobilitetsenter for synshemmede, Oslo, John Gibbs førerhundskole, Moss, tlf. 69 25 38 51.

 

Global positioning system (GPS)

GPS er en teknologi som gjør det mulig å finne ut nøyaktig hvor man er i verden ved hjelp av satellitter og en GPS-mottager. Disse er som regel små håndholdte enheter som man får plass til i lommen. Man kan legge inn kart på de fleste GPS-apparater. Dette gjør det mulig å se hvor man er på et kart.

Man kan også få en masse annen informasjon om omgivelsene rundt seg, for eksempel hvilke restauranter og hoteller som er i nærheten, eller nærliggende tog- og T-banestasjoner, sykehus med mer. Det er også mulig å få navigasjonsassistanse mellom to steder ved å skrive inn hvor man vil bevege seg til på GPS-mottageren.

La oss si at man står i Frognerparken i Oslo og vil gå ned til slottet. Man skriver da inn adressen til slottet, og maskinen lager ruten for deg. Underveis vil den fortelle deg med stemmeinstrukser når du skal svinge for å gå riktig. Du kan også få informasjon om hvor langt det er igjen til dit du skal, hvor lang tid før du er fremme med mer.

I de senere år er det kommet en del spesialutviklede tekniske hjelpemidler som benytter GPS-teknologi til å assistere synshemmede personer med orientere seg i forhold til omgivelsene. Disse benytter seg av stemmeinstruksjoner om hvor du er, hvor du skal gå etc. Noen har innebygd leselist slik at man leser av informasjonen i punkskrift, eller man kan koble opp en leselist med trådløs teknologi.

Det er også utviklet en GPS-løsning som kan benyttes av personer med kombinert syns- og hørselstap. På denne er enkel GPS-informasjon gjort om til vibrasjoner som personen må ”oversette”. Det fungerer litt som forenklet Morsekode.

 

Det er viktig å merke seg at GPS kun fungerer utendørs, og at nøyaktigheten varierer avhengig av hvor mye av himmelvelvingen man har fri sikt til. Bygninger, trær og andre fysiske hindringer kan redusere nøyaktigheten betraktelig, og noen ganger føre til at GPS-enheten ikke fungerer i det hele tatt.

 

GPS kan benyttes som et orienteringshjelpemiddel, men kan ikke erstatte andre tradisjonelle hjelpemidler som førerhund og orienterings- og mobilitetsstokk. Det må kun sees på som et tilleggshjelpemiddel, og kan for noen få være en del av en helhetlig orienterings- og mobilitetsstrategi. Det at man kan få informasjon om omgivelsene rundt seg som man vanligvis ikke ville hatt tilgang til på grunn av synshemmingen kan for mange være viktig i seg selv.

 

Filterbriller

En filterbrille er et optisk hjelpemiddel som har som hensikt å øke kontraster og/eller begrense lysømfintlighet og blendingsproblemer. Filterbrillen er derfor ofte til hjelp utendørs. Det finnes mange varianter og  brillene må tilpasses hver enkelt.  Optikere og øyeleger kan bidra med tilpasningen. Brillene er noe mer enn vanlige solbriller og må være definert som hjelpemidler med søknad til NAV hjelpemiddelsentral for å få dekket utgiftene ved innkjøp.

Se video med eksempler på bruk av filterbriller.

 

Transport for funksjonshemmede (TT-transport)

Synshemmede som ikke kan ta seg fram ved offentlige transportordninger kan søke fylkeskommunal transporttjenester for funksjonshemmede (ofte forkortet til TT-transport). Transporttjenesten skal gi muligheter til å delta i aktiviteter i nærmiljøet på lik linje med den øvrige befolkningen. TT-transport skal kun brukes til lokale fritidsreiser, og ikke til syketransport, legebesøk, reise til fysioterapi eller andre reiser som dekkes av folketrygden. Fylkeskommunen har ansvaret for tjenesten, men i de fleste tilfeller går søknaden om transporttjeneste via kommunen. Det finnes egne skjemaer. Legeerklæring skal vanligvis følge søknaden. Alle som er godkjente brukere av transportordningen kan ha med seg en ledsager gratis.

 

Hvordan kan seende hjelpe til?

  1. Når en seende presenterer seg og hilser, vil den synshemmede som regel rekke fram hånden. Som seende skal du ta imot den fremstrakte hånden og ikke bare hilse med et smil eller nikk.
  2. Snakk direkte til den synshemmede og ikke gjennom ledsageren. En snakker ikke annerledes til synshemmede enn til andre. Henvender du deg til en blind under en samtale der flere er tilstede, er det fint om du nevner vedkommendes navn eller markerer med en lett berøring.
  3. Husk å la dører være helt åpne, eller lukket. Det er vondt å gå på en halvåpen dør.
  4. Du ledsager den synshemmede best, hvis du lar vedkommende ta tak i din overarm. Se eksemplene på ledsagerteknikker.
  5. En førerhund i sele er på jobb og må ikke forstyrres. Den kan bli distrahert dersom man prater med den eller klapper den og dermed kan brukeren havne i farlige situasjoner. Hvis du vil hjelpe en blind med førerhund, skal du gå på den blindes frie side. På denne måten forstyrrer du hunden minst.
  6. Tilby hjelp hvis du deltar i et måltid sammen med en blind. Fortell hva som står på menyen, hva som serveres og gjerne litt om hvordan ting er plassert på bordet. Se eksempel
  7. Kommer du på sykkel, er det fint om du gir en liten lyd med sykkelbjella, hvis du ser en synshemmet i gangbanen. Sykler gir ikke mye lyd fra seg og er derfor meget vanskelig å høre. Å ferdes på kombinerte gang- og sykkelveier, eller fortau med fotgjengere og syklende, er stadig kilde til engstelse for blinde og svaksynte.

Se også Gode råd i møte med synshemmede.

Hvordan bli sett!

 

bildet viser symbolet som blant annet også brukes som merke for portofritak for forsendelser av lyd og blindeskrift.

Symbolet "Mannen med den hvite stokken" er både i Norge og på verdensplan anerkjent for å symbolisere at dette gjelder synshemming. Merket finnes i mange utgaver, alt fra jakkemerker, klistremerker og som symbol på treningsvester. Dette symbolet brukes også som merke for portofritak for forsendelser av lyd og blindeskrift. Slike merkes kan rekvireres på det lokale postkontor.

Side-alternativer